Mange lurer på hvordan vi kan se opptil 40 pasienter per dag. Grunnen er at alt er lagt til rette for legearbeid. Blodprøver er tatt uken før kontrollen og prøvesvarene ligger klare i journalen. Alle "vital signs" er tatt før vi ser pasientene (BT, puls, RR, vekt, høyde, temp). Målrettede funn og anamnese krysses av på journalarket fortløpende. De fleste pasientene forstår enkel engelsk, og Sesotho tolk er lett tilgjengelig. Konsulentene tar seg av compliance, evaluering og sosiale problemer som ellers ville tatt mye tid. Apoteket vårt deler ut medisiner og forklarer om bruken. Pasientene er svært takknemlige og vennlige. Vi jobber fortløpende fra ca 8.30 uten pause til det ikke er flere pasienter. Dagene blir således kompakte med tid til undervisning på slutten av dagen.

Oppholdet her nede har gitt meg en unik innsikt i u-lands- og HIV problematikken i verden. Jeg har lært mye om praktisk HIV behandling, om komplikasjoner, sett nye opportunistiske infeksjoner. Jeg har lært å utøve legearbeid i et land med sparsomme midler og knapphet på ressurser. Jeg har lært å leve med stadig mangel på enkle legemidler som feks smertestillende og vitaminer grunnet vanskelige leveranser og byråkratisk infrastruktur. Vanskelig tilgang på andre spesialister og kostbar undersøkelsemetodikk har satt sine begrensninger, men arbeidet har allikevel kunnet blitt utført tilfredsstillende. Kanskje er vår vestlige medisin blitt for tungrodd, med alle sine dobbelsigneringer, dokumentasjonskrav, defensive virksomhet? "Pragmatisk medisin" ser i alle fall ut til å fungere godt her nede.

Mange av pasientene har lang reisevei uten ordentlig offentlig kommunikasjon. Noen pasienter har ikke engang penger til mat, og vil derfor ikke kunne komme til oss. Mange urbane HIV klinikker har angivelig dårlig tilgang på HIV medisiner og kompetanse. Det planlegges ytterligere desentralisering av deler av vår virksomhet grunnet knapphet på ressurser. Senkatana har en nøkkelfunksjon innen HIV behandling i Lesotho. Senteret har mange års erfaring og fungerer som et unikt kompetansesenter. Det planlegges full statlig overtakelse på sikt, men mange er redde for at dette vil medføre tap av økonomiske midler. Jeg er redd for hva som da vil skje med HIV behandlingen, da den fortsatt ikke er i nærheten av feks Botswanas 80% dekkning. Folketallet har bare i løpet av noen år falt fra ca 2,2 til 1,8 millioner. Menns levealder er på gjennomsnittliglig 39 år, mot 47 i hele Afrika. Folk er fortvilet over situasjonen. Staten Lesotho alene har her et enormt ansvar. Om den ikke tar dette fulle ansvaret alvorlig, vil det kunne få enorme konsekvenser for liv, helse, landets økonomi og dets politiske og konstitusjonelle stabilitet.

Med vennlig hilsen
Knut H. Spæren

Da jeg var på Tropemedisinkurs i India, fikk vi alle foredragene på minnepenn. Noen av disse foredrag har jeg planer om å holde på Senkatana i samråd med klinikksjef Dr Pearl, og et om opportunistiske infeksjoner har jeg allerede holdt. Suzanne har og fått kopier, som hun kan flette inn i sine foredrag. De omhandler også mye HIV og TB som er svært relevant her nede. Powerpointkanon får vi låne på det nye flotte MSD HIV barneklinikken som ligger i nærheten. De ansatte virker hungrig på faglig påfyll. Da jeg selv er smittevernlege på mitt sykehus kan jeg ikke unnlate å fortelle om hånddesinfeksjon, og jeg holder ventilasjonssystemet gående...

Senkatana imponerer. Vi er nå 5 leger her på klinikken, inkludert Suzanne som er dansk infeksjonsspesialist og jeg. Legene her ser ca 20 polikliniske pasienter per dag. Det jobber 4 HIV konsulenter med både kirke og psykologbakgrunn, 3 med apotekbakgrunn på apoteket, flere sykepleiere og frivillige her. Selv en av de ansatte på journalarkivet, der det er over 7000 HIV-journaler, viste spontant frem sin egen journal da jeg var innom. Det er altså stor åpenhet om HIV på klinikken, og folket jobber hardt og systematisk!

Det finnes gratismateriale rundt i byen som omhandler HIV. Kondomer ser ut til å være tilgjengelig, men når kulturen fra gammelt av har vært relativ åpen til flerkoneri og flere partnere, ser det ut til å være mye i kulturen som må endre seg. Jeg var inne på www.who.int der det er mye oppdatert info om Lesotho. I 2004 hadde drøyt 20 % av menn og nesten 10 % av kvinner mer enn 1 seksualpartnere siste år. Litt over 40% av menn og ca 20 % av kvinner av disse brukte kondom. Til min glede stod Senkatana nevnt på de samme WHO sider som en viktig bidragsyter til å ha bedret HIV situasjonen i Lesotho.

Det kan se ut som middelklassen neglisjerer faren mye, og dem ser vi heller ikke mye av hos oss, da de ofte benytter seg av dyre private alternativer. Det er ca 70 % underklasse, 20 % middelklasse og 10% overklasse i følge en av konsulentene her. Det er vanlig med svært mange barn (4-7), men sjelden er alle HIV negative. Fredagene er rolig på Senkatana, og dette skyldes forberedelser til begravelser, så man merker fort omfanget av sykdom i dette landet. Gravkistene var for noen år siden flott utsmykket. Nå har de ofte bare råd til enkle trekister.

En av våre gjester der vi bor, har jobbet med HIV i Uganda, og de har klart det mirakuløse: HIV insidense har falt fra nesten 20 til ca 6 % på 15 år. Dette skal angivelig skyldes enormt arbeid fra helsemyndighetene med å fjerne skam og hemmeligholdelse i hver minste lille landsby. De har såpeoperaer med HIV pasienter og info over hele landet. De har fokusert mest på risikogrupper, så dermed er nå smittefaren på vei opp blant "monogame" par. Antallet som får HAART både blant immunsvekkede og gravide er omtrent likt i Uganda og Lesotho i 2007 (rundt 1/3), likeledes antallet menn som hadde flere seksualpartnere og som brukte kondom. Det var kvinnene i Uganda som skilte seg ut, ved å ha adskillig færre seksualparnere (2% hadde fler siste år) og brukte oftere kondom (40% av de med flere seksualpartnere siste år).

Med vennlig hilsen
Knut H. Spæren

Jeg forlot J`burg flyplass med propellfly og landet på en nedslitt i Maseru. Den viste seg å være oppkalt etter Moshoeshoe, grunnleggeren av Lesotho. Han var en vel respektert kongehøvding, som i 1843 gjorde en genistrek der han allierte seg med Britene på høyt diplomatisk vis, for siden å slippe unna Boerne med all deres apartheid. På flyplassen ble jeg tatt vel i mot av klinikkoverlegen Dr Perl og Dr Suzanne. "Welcome to our mountain kingdom!" lød det.

Lesotho er stolt av sin Kong Letsie III. Han ble hyllet av folket på nesten 2 millioner da han trådte opp i sentrum av Maseru onsdag i sin sorte Mercedes etterfulg av imponerende hestespann for å holde tale på Moshoeshoes dødsdag. Landet er rikt på diamanter, vannkraft og selger vann til Sør Afrika. Tekstilindustrien som er utbygget av kineserne var for noen år siden en stor suksess. Landet blomstret, og hadde gode forbindelser med sine naboer. Grunnet stor konkurranse, mister mange jobbene sine, og ca 45 % er nå arbeidsledig. Arbeidskraften herfra er fortsatt populær, og de staute og stolte menn jobber i stort tall i gruvene i Sør Afrika.

Landet er vakkert, og har verdens høyeste laveste punkt. På vår ridetur i Malealea over 2000 meter, var synsinntrykkene enorme. Runde husstråtak og blomster krydret de grønne enger opp mot de spisse orange fjell og dype elvedaler.

Jeg har oppdaget at det er unntakstilstands her i Lesothoe nå. En grusom pandemi herjer. HIV prevalensen er på 23,2 %. I 1995 var 53 346 mennesker smittet av HIV, mot 270 000 i dag. 108 000 barn er foreldreløse pga AIDS. Bare 425 000 mennesker er testet, så det kan være store mørketall. Bare halvparten (38 000) av de som trenger det får HAART (HIV behandling). HIV smittede mødre har 40 % sjanse for å smitte sitt barn. Ved å behandle moren med HAART er sjansen nede på ca 2 %. Bare 31 % av mødrene mottok slik behandling. Situasjonen er altså ute av kontroll. Stigma, fortvilelse og død gjennomsyrer samfunnet, selv om folket har en tapper grunnholdning. Multiresistent TB øker som en konsekvens av dårlig oppfølging av pasienter som jobber i gruvene i Sør Afrika og mange AIDS syke. Eneste lyspunktet er at det er et lett fall i nysmittede tenåringer fra 11- 9 % på 2 år. All HIV behandling dekkes 100% av staten. De jobbes på alle nivåre, og hvor enn man snur seg er det informasjon om HIV. Likevel er det mye gamme l overtro og uvitenhet, fortrengning og likegyldighet. Det fortelles stadig om seksuelle overgrep, usikker sex og hemmeligholdt smittestatus. Politiet er til liten nytte og korrupsjon gjør og situasjonen vanskelig. EU, FN, USA, legemiddelfirmaer og NGO`s gjør en fantastisk innsats i dette HIV herjede området, og vi har mye å lære av arbeidet vårt her. Vårt arbeid virker så langt meningsfylt, selv ut i fra et globalt perspektiv. Selv om HIV startet her sør for Sahara, har feks India med sine 1,1 milliarder mennesker i dag en HIV prevalens på ca 1%, og etter afrikansk nivå blir India opp i ca 260 millioner smittede... Om vi ikke tar lærdom av våre brødre og søstre sør for Sahara, vil denne pandemi kunne spre seg til katastrofale nivåer.

Med vennlig hilsen
Knut H. Spæren