Etter å ha vært over 2 måneder ved senkatana centre, har jeg fortsatt ikke forsonet meg med at CT er veldig fancy.

I forrige uke kom en mann i rullestol. Han ble hjulpet til klinikken av konen og to av barna. Han har vært rullestolbruker siden april i år etter at han uten traume, plutselig ble lam i begge bena. de oppsøkte primærlegen som hjalp ham med å skaffe rullestol. Videre utredning ble ikke foretatt, og pasienten eller familien har heller ikke bedt om det. De forholder seg til situasjonen som den er. Fram til april var han i fullt arbeide og velfungerende. Ved undersøkelse har han overhode ingen kraft i bena. Normal funksjon i armene. Jeg rekvirerer CT av ryggen ved "Queen II" (Dronnng Elisabeth den II. Hospital), og ber om videre oppfølging hos indremedisiner (nevrolog fins ikke).

Jeg har senere fått vite av mine medarbeidere at CT og evt andre undersøkelser er for eksklusivt i dette tilfelle fordi man ikke sikkert kan forvente at undersøkelsen bidrar til en effektiv behandling, og fordi det dreier seg om et eldre menneske. Dette eldre mennesket skal snart fylle 40 år.

Tilsvarende gjelder for hjerneslag og epileptiske anfall. Det tas ikke CT caput av slagpasienter, heller ikke når pasientene er under 40 år eller under 30 år. Det tas sjeldn CT caput ved nyoppståtte epileptiske anfall. Noe helt annet som kan forundre i dette landet med så mange med HIV og TB, og så lave inntekter, er at så mange mennesker er overvektige, særlig mkvinner. Ikke bare mange av de man ser på gaten i sentrum er overvektige, men også en god del av de kvinnelige pasientene. De ønsker å være i godt hold. De beveger seg langsomt og trener ikke. Kvinner som plages av lipodystrofi fortviler mer over tynt ansikt og mindre rumpeballer enn tykk mage. De fortviler over å ha gått ned i vekt fra f.eks. 97,5kg til 96kg. Dette er i et land der 56% av befolkningen tjener under 149M (=22 US-dollar) Mais er hovedbestanddelen i kostholdet. 12,5kg mais kostet i mars 2006 23,99M (3,50 USdollar). I mars 2007 var prisene gått opp til 36,91M (5,40 USdollar). Nå er prisene over doblet fra 2006.

Ved klinikken kan vi skrive legeerklæring som bidrar til at enkelte pasienter får mattilskudd. Erklæringen må inneholde vekt, CD4-tall og status. Kun svært magre får et slikt tilskudd.

Hälsningar Dr. Torunn Nygård

Pasientene strømmer på. Ved Senkatana centre behandles nå nærmere 7000 pasienter. Vi er igjen 2 leger og 2 sykepleiere etter å ha vært en i manko noen uker. Vi tar daglig hånd om opp mot 40 pasienter hver. Det går fint takket være et funksjonelt og effektivt system, og også fordi Dronning Elisabeth den II`s hospital (kalles Queen II) har svært begrensede utredningstilbud. CT er stort sett ikke noe tilbud.

En pasient er 27 år gammel. Både hun og hennes ektemann er HIV-positive. Hun har født tre barn og alle barna døde ved 10-måneders alder. Siste barn ble HIV-testet og var positivt. En annen kvinne på nær 50 år er enke. Hun har født 5 barn og alle er døde. En tredje kvinne er nær 60 år gammel, hun også enke. Hun har født 10 barn, 5 er døde.

En kvinne kommer med en 5 cm stor ujevn, fast tumor på halsen, sannsynlig utgående fra thyreoidea. Denne tumoren har fått vokse i to år. etter henvisning har hun vært til "Queen II. Hun ble henvist videre til sykehuset i Bloemfontein i Sør-Afrika for undersøkelse og evt. behandling. Til Bloemfontein er det 14 mil, og bussbilletten koster 200 Nkr tur-retur. Med henvisning fra "Queen II" betales behandlingen av det offentlige i Lesotho. Kvinnen har ikke sett seg i stand til å bruke 200kr på bussbillett, derfor har hun ikke reist. Denne kvinnen er 32 år, enke og mor til 4 barn. Ett av barna er også HIV-positivt.

Pasientene forteller og svarer på spørsmål uten tårer og uten å gi uttrykk for fortvilelse. De fortsetter livet og finner seg i sin skjebne som for mange er Guds vilje. Svært mange er kristne. De går i kirken hver søndag. Kirkene er helt fulle, og flere må stå utenfor på trappen fordi det ikke er ledige plasser inne. Et mindretall er muslimer, det er allikevel også flere moskeer bare i Lesotho.

Tilbake til Queen II. Ingen med god økonomi blir lagt inn der. De betaler heller for behandling i Sør-Afrika. Imidlertid forteller flere at Queen II for 20 år siden var et godt sykehus som alle brukte.

Pasienthistoriene som er fortalt her er mer typiske enn de er spesielle. Til tross for dette er stemningen både på klinikken og i byen positiv og vennlig. Pasientene ser påfallende godt ut. Sentrum av Maseru er fullt av sunne, velernærte unge mennesker som er fulle av liv.

Hälsningar Dr. Torunn Nygård

Etter å ha hvert i Maseru i 4 uker, begynner jeg å få mer oversikt over omgivelsene. Pasientene er mange, 60-80 hver dag.De møter mellom kl 4.00 og 5.00. om morgenen. Noen har gått langt og andre har blitt kjørt. Enkelte blir trillet i rullestol og noen få i trillebår. Det er stor forskjell på fattig og rik. En akademiker tjener 10-20 ganger mer enn en med lavere utdannelse. Ca 50% av Lesothos befolkning er arbeidsledige. Det finnes ingen form for arbeidsledighetstrygd eller uføretrygd. De som ikke har inntekt får penger av søsken eller andre slektninger. På klinikken kan vi en meget sjelden gang skrive erklæring på at pasienten trenger penger fra det offentlige til mat.

På klinikken har vi pasienter fra alle sosiale lag. De yngste er i slutten av tenårene og de eldste over 70 år gamle. Svært mange, også av pasientene under 30 år, er enker eller enkemenn. Det er forståelig når den gjennomsnittlige levealder i landet er 38 år. Manger er også skilt eller separert med nye partnere.

Pasientene venter tålmodig hver dag i mange timer, først på å bli konsultert og deretter på å få tablettene sine. Ingen klager, er sure eller misfornøyd. Det deles ut mer hostesaft, smertestillende og vitaminpiller enn jeg er vant til. Jeg har måttet tilpasse meg noe, men er fortsatt ganske skandinavisk når det gjelder antibiotika. Mitt inntrykk er fortsatt at pasientene har fått god informasjon og at de virkelig følger opp behandlingen.

Vi diagnostiserer tuberkulose hos 3-15 pasienter hver dag. Tilgangen på munnbind er svært begrenset, og over 10% av tuberkulosepasientene har multiresistent form. Vi har ikke lyskasse og må derfor tolke røntgenbildene opp mot lampen, ute i lyset eller opp mot vinduet. Pasientene får røntgenrekvisisjon hos oss, må så komme seg til Queen Elisabeth den II`s Hospital (helst neste dag) for røntgenfotografering og levering av sputumproever. Deretter kommer de tilbake til oss en uke senere for tyding av bildene som viser kaverner etc. Munnbind og lyskasse står øverst på ønskelisten. Nesten alle sputumprøvene er negative ved direkte mikroskopi. Det skyldes at mikrobiologisk avdeling flommer over av sputumprøver og må vente på dyrkningssvar.

Til tross for denne tilstandsrapporten. Befolkningen her er blide, vennlige og imøtekommende.

Hälsningar Dr. Torunn Nygård

Etter å ha vært på reise i vel 26 timer ble jeg møtt på flyplassen utenfor Maseru av en blid, myndig og imøtekommende dr Pearl, klinikksjef på Senkatana, og en vennlig sjåfør som også kommer fra Senkatana centre. Leiebil var allerede ordnet og sto klar på flyplassen. Dr Pearl mente at det beste var å begynne med en gang og jeg var enig. Derfor kjørte jeg med dr Pearl ved siden av vel 1 mil til Senkatana centre, for første gang på venstre side av veien. Sjåføren kjørte foran og viste vei. Det var mange fotgjengere i veien. Jeg forklarte dr. Pearl hvorfor jeg blinket med vindusviskerene og kjørte sakte og forsiktig. Hun virket i hvertfall avslappet.

På Senkatana centre fikk jeg hilse på mange som nå er mine medarbeidere. De virket alle sammen hjertelige og imøtekommende og det var en profesjonell og behagelig stemning i klinikken. Etter en kort introduksjon kjørte jeg videre med dr. Pearl ved siden av gjennom Maseru sentrum, som for oss fra vesten ikke bærer preg av å være en by med nær en halv million innbyggere. Vi kom fram til Foothills guesthouse som nå er mitt hjem. Det er et kolonistilhus med hage. Rommet mitt er lyst og trivelig og betjeningen som man kan ønske seg.

Jeg har nå arbeidet i over en uke. Førsteinntrykket står fortsatt ved lag. Ut fra journalene, pasientenes allmenntilstand og hva de sier, har jeg fått inntrykk av at klinikken fungerer bra. Absolutt det store flertall av pasientene som er på behandling er i bedring og ser godt ut. Mange har hatt tuberkulose, eller behandles i tillegg for tuberkulose. De fleste virker ganske godt informert om sin sykdom. Vi ser også hver dag pasienter som er svært medtatte, og hvordan de har klart å komme seg til klinikken, har jeg foreløpig ikke forstått.

Til tross for den store pasientmengden får vi tid til faglige diskusjoner og til å spørre hverandre. Det er nå vår, så det blir penere og penere her.

Hälsningar Dr. Torunn Nygård